Til mine trofaste lesere (alle fem):

Jeg har prøvd. Jeg har virkelig prøvd. Jeg har prøvd så hardt at det ikke ville forundre meg om det var svette foran tastaturet, men jeg får det ikke til.

Det jeg har prøvd å få til er selvsagt å blogge om homovedtak, kirkesplittelser og NLM. Men som sagt, det går ikke. For nå er jeg lei. Jeg er så lei av stillingskrig, av anklager om for mye og for lite bibeltroskap, av alt dette snakket.

Personlig har jeg to ulike meninger om denne saken, en i hodet og en i hjertet, og det holder i skrivende stund på å slite meg i to, for ikke å snakke om ødelegge mitt kristenliv.

Jeg forstår at dette er en viktig sak for mange, og at man derfor ikke kan la være å snakke og skrive om den, men jeg har likevel lyst å forlate dere til fordel for eksamenslesning med dette sitatet fra CNN og YouTubes debatt mellom de republikanske kandidatene. De ble spurt om de trodde hvert ord av Bibelen, og Mike Huckabee, en tidligere baptistpastor og guvernør fra Arkansas, svarte blant annet dette:

"[...] The Bible has some messages that nobody really can confuse, and really aren't left up to interpretation: 'Love your neighbour as yourself' and 'As much as you have done it to the least of these brethren, you've done it unto me'. Until we get those simple, real easy things right, I'm not sure we ought to be spending a whole lot of time fighting over the other parts that are a little bit complicated"

Huckabee avsluttet forøvrig sitt svar slik:

"As the only person here, probably, on this stage with a theology degree: There are parts of it that I don't fully comprehend or understand, but I'm not s'posed to! Because the Bible is a revelaton of an infinite God, and no fine-eyed person is ever gonna fully understand it, if they do, their God is too small."

Sånn normalt sett mener jeg at amerikanere er trivelige og greie folk, som sannsynligvis har akkurat like høy IQ som de fleste av oss andre, men når jeg ser videoer som denne begynner jeg å lure ganske kraftig. Det er tydeligvis ikke noen fordel å bo i et land som er så stort at man aldri trenger å forlate det.

Det knaser i nakken min. Skikkelig høylytt. Dette kan umulig være et særlig godt tegn.

Frans av Assissi, lett modifisert

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan, og visdom til å se forskjellen.

eller, fritt oversatt til dagens sammenheng:

Gud, gi meg sjelefred til å godta at jeg absolutt ikke kan kjøpe begge de to rålekre parene med sko, mot til å ikke kjøpe noen av dem, og visdom til å se at det er det beste.

Helst nå med en gang før jeg reiser ned på jobb og kjøper begge.

Stakkar nytestamentet mitt...

...det har absolutt ikke godt av at jeg har eksamen i 'Urkristendommen'. Apg får kjørt seg litt ja.

Streik i USA

Som noen av dere kanskje har fått med dere er det streik på gang i Hollywood - alle tekstforfattere for tv-programmer (organisert i Writer's Guild of America - WGA) er i streik fordi det ikke har lykkes å få i stand en lønnsavtale mellom studioene og WGA. Det viktigste punktet her gjelder hva forfatterne skal få betalt når tv-episodene de har skrevet blir vist på nettet eller solgt på iTunes e.l. Studioene mener at de ikke tjener penger på å vise episodene på internett, og at dette kun er for "promotional use", altså for å få folk til å se programmet på tv. Imidlertid kan studioene vise hele episoder, MED reklame, på nettet og fortsatt kalle det "promotional use". Rettferdig? Neppe. Her er en link til en video som forklarer dette mye bedre enn jeg kan.

MEN ALTSÅ: Det denne streiken betyr er at flere tv-serier står i fare for å "miste" halve sesongen - fordi studioene snart blir nødt til å permittere alle som jobber på produksjonssiden så lenge forfatterne streiker og studioene nekter å komme tilbake til forhandlingsbordet. Altså - ikke mer Grey's Anatomy, ikke mer CSI, ikke mer Brothers and Sisters, ikke mer Two and a Half Men, NCIS, House, The Simpsons, The Daily Show/Jon Stewart, Battlestar Galactica, Stargate: Atlantis, Heroes og så videre. TV-fans over hele USA er fryktelig kreative i sin tilnærming til hva man som fans kan finne på for å påvirke det som skjer. Vi har kanskje ikke helt de samme mulighetene, men vi har to:

1. Finn ut hvilken kanal ditt favorittprogram går på i USA (Wikipedia kan være en plass å starte), og gå inn på kanalens nettside. Høyst sannsynlig finner du der en e-post adresse eller et tilbakemeldingsskjema. Legg igjen en beskjed eller send en mail. Her er et forslag til hvordan en sånn kan se ut:
"Hi, my name is ___________ from Norway, and I watch the following shows on your network: _______, ________ and _______. I want the writers of these shows to have a fair contract. Please return to negotiations and give the writers what they deserve.
Sincerely, ____________"

2. Finn ut hvilken kanal ditt favorittprogram går på i USA (Wikipedia kan være en plass å starte), og ring dit. Landkoden til USA er 001, og det er ikke så dyrt å ringe dit når man bare skal si noen helt få ord. Her er numrene til noen av kanalene:
CBS: (323) 575-2345
ABC: (818) 460-7777
FOX: (310) 369-1000
NBC: (818) 777-1000

Hvis denne streiken trekker ut mye lengre kommer også de norske tv-kanalene til å fylles opp av repriser, reality-tv og stadig nye varianter av "Pokerfjes", "Vil du bli millionær", "Deal or no deal" og så videre. Jeg bare nevner det.

Man finner så mangt når man har eksamen...

Apostlenes gjerninger 6, 1-5:

"På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen."

Her er med andre ord selve grunnlaget for kristne menigheters store begeistring og forkjærlighet for grupper, undergrupper og komitéer.

Noen er MINDRE opptatt av å levere enn andre.

Noen burde saksøke Posten for villedende reklame.

Du har kanskje sett de litt søte reklamene med jenta som nekter å levere fra seg lappen til noen andre enn jenta som opprinnelig skulle få den? Og så ser vi den samme jenta som voksen, og hun har blitt postbud. Over dette bildet vises teksten "Noen er mer opptatt av å levere enn andre."

Problemet med denne reklamen er at den kan lede oss til å se en sammenheng mellom Posten og dette "Noen er mer opptatt av å levere enn andre." Det er feil.

Det finnes nok noen som er mer opptatt av å levere enn andre. De jobber sannsynligvis i UPS, FedEx eller et av de andre lignende selskapene.

De jobber i hvertfall ikke i Posten Norge.

Eg har eksamen. De e ikkje kjekt.

Vel, Marit, kanskje det snør littegrann i Rogaland, men her har vinteren ENDELIG kommet! Det SNØØØØØØR:D:D:D

Gud hjelpe meg, jeg har blitt fotballinteressert. Fytti grisen.

Her er forøvrig en spesialkomponert Start-vits:

Hvor mange Start-spillere trengs for å skifte en lyspære?
Litt usikkert, men helt sikkert færre enn det trengs for å stoppe en Lyn-spiller.

Typisk!

Jeg så ut av vinduet i morges, og hadde akkurat bestemt meg for å finne fram kameraet, ta et bilde og gledesstrålende blogge: "Det snør!". Da sluttet det å snø. Og begynte å regne.

Javell...

Vel, siden Helge allerede har spurt, så var det vel ikke særlig vanskelig å forutse at en lignende forespørsel kom herfra.

Jeg er veldig, veldig interessert i å få fatt i bilder av meg (eller meg og Helge) fra perioden mars-mai (eller eventuelt KrFU-landsmøtet), så dersom du har, send meg en mail! takk:D

Mnja...

Helge er hjemme i Ålesund i begravelse, bestefaren hans døde tidlig denne uken. Jeg kunne ikke være med på grunn av jobb i morgen (hadde allerede forsøkt å få fri til Høstkonferansen, men alas!), så jeg har okkupert leiligheten hans for å ha en skikkelig introvert helg! Jeg handlet alt jeg kommer til å trenge i går, så utenom jobb i morgen og kanskje en joggetur eller to skal jeg holde meg inne og ikke snakke med et menneske hele helgen, og jeg gleder meg veldig! Jeg er über-sosial, men jeg vet også at jeg må ta vare på introverten i meg, for jeg har vært veldig sliten og trøtt i det siste. Jeg tror kanskje det henger sammen med at jeg ikke får hvilt meg ut skikkelig fordi jeg er med andre mennesker nesten hele tiden, så da tar vi en kosehelg med bare meg, Penelope (Mac'en) og TV'en til Helge.


Ellers har jeg fått en sang på hjernen som jeg, etter et tjuetalls ulike Google-søk og etter å ha hørt tredve-førti lydklipp på iTunes store fortsatt ikke klarer å finne noe sted. Teksten på refrenget går som følger:

"One day I will be there,
I hope it will be together with you
I'm not afraid of dying,
'cause then I will be
with Jesus my Lord"

Såvidt jeg kan huske er det en mann som synger, det er ikke spesielt mye komp, ellers husker jeg lite. Er det noen som vet hva sangen heter, hvem som synger og evt hvor jeg kan få tak i?

Krig og fred og religion og politikk og sånn

Nå vet jeg selvsagt at "religion" ikke akkurat leder avstemningen over emner folket vil jeg skal blogge om, men jeg får ikke sove, og derfor blir jeg liggende å legge planer, for morgendagen, resten av uken, jul, bryllup - you name it, I've planned it. Av og til, som i kveld, slår det meg at det egentlig er ganske arrogant av meg å legge masse planer og regne med at de alle skal gå til punkt og prikke, når vi for det første vet at uventede ting kan skje når som helst, og at et menneskeliv er vanvittig skjørt, og når jeg for det andre så sjelden tar meg bryet med å involvere Gud.
Da en kjenning av meg for noen år tilbake havnet i en bilulykke, la han seg til vanen å si "takk for alt" og lignende lett morbide ting i stedet for "hadet" eller "god natt". Jeg syntes lenge at dette var litt uhyggelig og ikke minst eksentrisk, og kanskje gjorde han det bare for spøk, men jp mer jeg tenker på det, jo mer fornuftig virker det. Vi vet jo ikke hva som vil skje i morgen.
Muslimer bruker uttrykket "insha'allah", som betyr "hvis Gud vil". Dette uttrykket brukes svært ofte i dagligtale, og skal normalt følge ethvert utsagn om noe en muslim planlegger å gjøre på et tidspunkt fram i tid. Nå sier jeg ikke at jeg skal begynne å konsekvent krydre alle mine setninger med "hvis Gud vil", men kanskje vi alle kunne hatt godt av å ta det forbeholdet fra tid til annen? "Hvis Gud vil"?

Juhuuuuuuu!

Vi avbryter denne planleggingen av seriøs blogging for å proklamere for all verden at jeg nå har gått ned totalt 10 kilo!! Det har riktignok tatt 26 uker, men det tenker vi ikke så mye på nå! Måtte de neste ti ryke dobbelt så fort!

Altså....

GRATULERER MED DAGEN, MARIT!!! Håper det er kjempekult å være tjue!!! Savner deg masse-masse-masse og gleder meg til å se deg når jeg kommer hjem til jul! (Som er nokså nøyaktig to måneder fra nå, faktisk.)


Jeg har gjort noen små endringer, etter klage fra Marit om at jeg ikke helt kan kalle meg nyforlovet lengre. Da jeg skulle endre det synes jeg det kunne være på sin plass å endre en hel del andre småting også. Lenkelisten skal være oppdatert, kommenter og klag dersom du ikke er på listen og gjerne vil være med.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal blogge om for tiden, så jeg har lagt ut en avstemning i høyre marg. Stem, stem!

Joda...

Sigrid skriver oppgave om feministisk teologi. Helge kommer for å kikke på bøkene hun bruker som støttelitteratur, og kommer over "She Who Is: The Mystery of God in Feminist Theological Discourse".

Helge: "Gud e MANN!"

Så var det den tiden av semesteret igjen...

Jeg satt og skrev på oppgave, da jeg hørte en brå lyd og skvatt himmelhøyt. Det var mobilen min...

Javell...

Jeg sto og så meg i speilet her en dag, og fant meg plutselig i stand til å sette ord på noe som har undret meg en stund nå: Når ble jeg denne jenta? Nå kunne kanskje dette vært startskuddet for filosofering omkring når min identitet ble til, så jeg må kanskje presisere: Når ble jeg denne jenta? Når ble det en hel vitenskap å ta vare på/forsøke å forbedre utseendet mitt?

Jeg vasker håret med sjampo kjøpt hos frisøren (spesielt mild for farget hår), bruker balsam kjøpt på The Body Shop (fuktgivende for veldig tørt hår).
Ansiktet får en runde med renseskum, så Basiron mot kviser og andre uhumskheter. Litt senere fuktighetskrem, E-vitaminkrem for å minske de mørke ringene under øynene, og så sminke.
Sminken ser ok ut fordi jeg ca en gang hver femte uke utsetter hake og overleppe for voksing - vondt og ikke spesielt billig i lengden, men jenta i meg føler nå engang at det er verdt det.

Dette er jenta som for bare et par år siden konsekvent ikke brukte sminke, og var ganske stolt over at hun ikke gadd å gjøre noe med håret, og jeg klarer bare ikke sette fingeren på når det endret seg. Spess.

Nå som jeg går ned i vekt merker jeg at jeg er hyperoppmerksom på utseendet mitt, spesielt på jobb i skobutikken der det er speil overalt. En får vel si at det positive er at jeg er stort sett fornøyd med det jeg ser når jeg ser i speilet. Så da gjør det kanskje ikke noe at jeg har blitt sånn jente likevel?