...

Lite å si for tiden.

Oppgavene ferdige. Eksamen snart. Operasjon "Ny livsstil" funker, kiloene kryper nedover. (Sannsynligvis mye på grunn av mangelfullt kosthold, se "Eksamen snart") Har fått Buffy-kick, har sett ferdig de fire første sesongene. Kjøpt kjole til bryllupet i helgen. Gleder meg veldig til bryllup, og til å være hjemme en helg. Endelig fått invitasjon Facebook til noe (utenom kollokvier) som jeg kan være med på - Leif Inge Norland Brekke (née Nilsen) har bursdag på søndag og skal ha åpent hus. Noen som vil joine?

Snakker om å være hjemme i helga - Kommer tidlig på formiddagen fredag og skal være hjemme til mandag kveld. Noen som vil finne på noe resten av helga, utenom lørdag?

Og snakker om bryllup - Sivi skal fillen meg gifte seg. Litla jentå... Ja, jeg vet at hun er eldre enn meg - absolutt ikke poenget her! Vi gikk jo nettopp på ungdomsskulen, var jo nettopp små? Jaja, det skal i alle fall bli veldig kjekt å få være med å feire at Siv Iren og Kjell vil tilbringe livet sammen - Fantastisk! - er superglad for at jeg ble invitert:)

TOG:D:D:D

Jeg liker tog. Når jeg skal til Oslo er det riktignok noe upraktisk, og nattog har jeg i utgangspunktet lite sans for. For turer som Oslo S – Nelaug fungerer det derimot helt ypperlig.

Men altså, tog. Er det noe jeg digge-digge-digger, er det NSB Komfort. Selv om de kanskje ikke skal ha så mye annet, så kan de jammen å gjøre togreiser glimrende behagelige. Og 75 kroner ekstra er ikke mye å betale for et strømuttak og gratis kaffe på en tre og en halv timers togtur. Egentlig er tog kraftig mye mer komfortabelt enn fly også – mye bedre plass, ingen vising av legitimasjon for å få levere fra seg bagasjen og for å gå på, ikke noen sikkerhetssjekk på grensen til trakassering (Ja, jeg vet det er nødvendig og etter reglene, like irriterende likevel) koseligere stemning, ingen uendelige sikkerhetsdemonstrasjoner, trenger ikke skru av mobil/data/iPod, ingen mellomlandinger (en togstopp er mye mindre irriterende enn en mellomlanding med fly), ikke noe kø-ståing/-gåing for å komme på/av, ikke noe bagasjebånd.
Hadde det ikke vært for at det tar så lang tid (fra Trondheim til Stavanger tar tog xx timer), hadde jeg sluttet helt å fly. Noen burde virkelig legge litt innsats i å få gang på planer om høyhastighetstog her i landet – hadde vært supergenialt. Så kunne jeg følt meg litt miljøvennlig også. Selv om det kanskje bare er en illusjon.

Forståelse og gjenoppdagelse

I dag har jeg forstått noen viktige ting:
1. Folk som jeg kjenner kjenner som regel andre mennesker også.
2. Ting kan skje med folk jeg kjenner selv om jeg ikke får vite om det før mye senere.

MEN, mye mye mye viktigere er det at jeg har gjenoppdaget noe flott - og jeg har jammen kommet på en fantastisk metafor også:

Når man bygger et stort og dyrt bygg, for eksempel en vakker, høy og slank skyskraper, er det mange arbeidere som bidrar. Svært få av dem vil ha noen oversikt over hvor langt byggingen er kommet, eller om byggverket vil bli ferdig i tide og etter budsjett.
Byggherren, derimot, har full oversikt og kontroll, og han ser ting som en enkel elektriker i femte etasje kanskje ikke gjør. Han vet også nøyaktig når bygget er ferdig. De eneste andre som vet når bygget er klar, er de arbeiderne som er til stede og gjør det aller, aller siste. Kanskje er det tre vaktmestere som boner det siste gulvet klar, eller kanskje er det de to som bærer inn skrivebordet på sjefens kontor i toppetasjen, men poenget er at den elektrikeren som la opp anlegget i femte etasje månedsvis tidligere kanskje ikke vet at bygget er ferdig før han leser om det i avisen noen dager senere.
Da kan han smile gjenkjennende, for han har fått lov til å ha en finger med i spillet her. Hadde det ikke vært ham, ville det vært en annen elektriker - for han er bare en brikke i puslespillet byggherren legger for å få ordnet alt. Likevel kan han smile litt, og være glad for at han fikk være med på dette fantastisk flotte byggverket. Han har fått sin lønn av byggherren, og han får sin anerkjennelse gjennom at lysene i femte etasje i skyskraperen fungerer som de skal.

Dette er selvsagt en metafor for at en venn fra videregående, som jeg ba for i flere år, har blitt kristen - og jeg er så jublende glad at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på.

Gud er vanvittig stor, folkens!