Forståelse og gjenoppdagelse

I dag har jeg forstått noen viktige ting:
1. Folk som jeg kjenner kjenner som regel andre mennesker også.
2. Ting kan skje med folk jeg kjenner selv om jeg ikke får vite om det før mye senere.

MEN, mye mye mye viktigere er det at jeg har gjenoppdaget noe flott - og jeg har jammen kommet på en fantastisk metafor også:

Når man bygger et stort og dyrt bygg, for eksempel en vakker, høy og slank skyskraper, er det mange arbeidere som bidrar. Svært få av dem vil ha noen oversikt over hvor langt byggingen er kommet, eller om byggverket vil bli ferdig i tide og etter budsjett.
Byggherren, derimot, har full oversikt og kontroll, og han ser ting som en enkel elektriker i femte etasje kanskje ikke gjør. Han vet også nøyaktig når bygget er ferdig. De eneste andre som vet når bygget er klar, er de arbeiderne som er til stede og gjør det aller, aller siste. Kanskje er det tre vaktmestere som boner det siste gulvet klar, eller kanskje er det de to som bærer inn skrivebordet på sjefens kontor i toppetasjen, men poenget er at den elektrikeren som la opp anlegget i femte etasje månedsvis tidligere kanskje ikke vet at bygget er ferdig før han leser om det i avisen noen dager senere.
Da kan han smile gjenkjennende, for han har fått lov til å ha en finger med i spillet her. Hadde det ikke vært ham, ville det vært en annen elektriker - for han er bare en brikke i puslespillet byggherren legger for å få ordnet alt. Likevel kan han smile litt, og være glad for at han fikk være med på dette fantastisk flotte byggverket. Han har fått sin lønn av byggherren, og han får sin anerkjennelse gjennom at lysene i femte etasje i skyskraperen fungerer som de skal.

Dette er selvsagt en metafor for at en venn fra videregående, som jeg ba for i flere år, har blitt kristen - og jeg er så jublende glad at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på.

Gud er vanvittig stor, folkens!