Krig og fred og religion og politikk og sånn

Nå vet jeg selvsagt at "religion" ikke akkurat leder avstemningen over emner folket vil jeg skal blogge om, men jeg får ikke sove, og derfor blir jeg liggende å legge planer, for morgendagen, resten av uken, jul, bryllup - you name it, I've planned it. Av og til, som i kveld, slår det meg at det egentlig er ganske arrogant av meg å legge masse planer og regne med at de alle skal gå til punkt og prikke, når vi for det første vet at uventede ting kan skje når som helst, og at et menneskeliv er vanvittig skjørt, og når jeg for det andre så sjelden tar meg bryet med å involvere Gud.
Da en kjenning av meg for noen år tilbake havnet i en bilulykke, la han seg til vanen å si "takk for alt" og lignende lett morbide ting i stedet for "hadet" eller "god natt". Jeg syntes lenge at dette var litt uhyggelig og ikke minst eksentrisk, og kanskje gjorde han det bare for spøk, men jp mer jeg tenker på det, jo mer fornuftig virker det. Vi vet jo ikke hva som vil skje i morgen.
Muslimer bruker uttrykket "insha'allah", som betyr "hvis Gud vil". Dette uttrykket brukes svært ofte i dagligtale, og skal normalt følge ethvert utsagn om noe en muslim planlegger å gjøre på et tidspunkt fram i tid. Nå sier jeg ikke at jeg skal begynne å konsekvent krydre alle mine setninger med "hvis Gud vil", men kanskje vi alle kunne hatt godt av å ta det forbeholdet fra tid til annen? "Hvis Gud vil"?