Javell...

Jeg sto og så meg i speilet her en dag, og fant meg plutselig i stand til å sette ord på noe som har undret meg en stund nå: Når ble jeg denne jenta? Nå kunne kanskje dette vært startskuddet for filosofering omkring når min identitet ble til, så jeg må kanskje presisere: Når ble jeg denne jenta? Når ble det en hel vitenskap å ta vare på/forsøke å forbedre utseendet mitt?

Jeg vasker håret med sjampo kjøpt hos frisøren (spesielt mild for farget hår), bruker balsam kjøpt på The Body Shop (fuktgivende for veldig tørt hår).
Ansiktet får en runde med renseskum, så Basiron mot kviser og andre uhumskheter. Litt senere fuktighetskrem, E-vitaminkrem for å minske de mørke ringene under øynene, og så sminke.
Sminken ser ok ut fordi jeg ca en gang hver femte uke utsetter hake og overleppe for voksing - vondt og ikke spesielt billig i lengden, men jenta i meg føler nå engang at det er verdt det.

Dette er jenta som for bare et par år siden konsekvent ikke brukte sminke, og var ganske stolt over at hun ikke gadd å gjøre noe med håret, og jeg klarer bare ikke sette fingeren på når det endret seg. Spess.

Nå som jeg går ned i vekt merker jeg at jeg er hyperoppmerksom på utseendet mitt, spesielt på jobb i skobutikken der det er speil overalt. En får vel si at det positive er at jeg er stort sett fornøyd med det jeg ser når jeg ser i speilet. Så da gjør det kanskje ikke noe at jeg har blitt sånn jente likevel?