Vanskeligheter...

Av og til havner man i situasjoner man ikke helt selv vet hva man skal gjøre med, eller om man i det hele tatt skal gjøre noe med den. Kanskje overreagerer man, men man vet liksom ikke helt hvordan man skal forholde seg til situasjonen.

Jeg snakker selvfølgelig om saken der en 94 år gammel kvinne har anmeldt Adresseavisen for blasfemi på grunn av tegneserien "M". De stripene hun har reagert på framstiller Jesus på en måte som "henger ut og latterliggjør hovedpersonen i den kristne verden".

Dette i seg selv er jo bare litt spesielt, egentlig, fordi slike saker som regel aldri kommer lengre enn til henleggelse. Men det som gjør meg trist er tegneren Mads Eriksens reaksjon når Adresseavisen gjør ham kjent med anmeldelsen. Ifølge avisen selv lo Eriksen rått, før han "etter å ha summet seg litt", uttaler: "Jeg finner det helt absurd at en 2000 år gammel eventyrfortelling skal diktere mine tegneserier. Jeg har ingen respekt for denne usynlige lekevennen hennes." (kilde: Vårt Land, 28.11.)

Jeg liker M, det er en av de morsomste tegneseriene jeg vet om. Endrer det seg fordi tegneren ikke har respekt for religionen min, og dermed heller ikke for meg? Nei, egentlig ikke.
Så hva gjør jeg? Slutter jeg å lese M, for dermed å gå glipp av mye god humor, eller fortsetter jeg å lese den, og resonnerer at kunsten ikke har noen forbindelse med kunstneren?

"Jeg finner det helt absurd at en 2000 år gammel eventyrfortelling skal diktere mine tegneserier. Jeg har ingen respekt for denne usynlige lekevennen hennes."
Er dette en uttalelse man bør ta et klart standpunkt mot, eller bør det bare bli oversett?