16. november 2006

E de ikkje rart...

...kordan ein kan bli så utrolig opphengt i sine egne problemer og negative tankebanar at ein ikkje ser kor godt ein har det?

...kordan ein kan ver sint og frustrert på gronn av ein ting, men oppleva sinnet som retta mot någe heilt aent?

...kordan ein kan ha verdens beste venner, men ligavel bli sinte å leie seg forde di ikkje e perfekte?

...kordan ein kan ver gla i någen, men ligavel ha så vanvittig lyst å såra di?

...kordan någe kan ver gale, uden at ein kan formulera de i ord?

Ingen kommentarer: