All right!

I et anfall av fryktelig malplassert virketrang (malplassert fordi an gjaldt alt aent enn de eg faktisk må jørr) har eg endelig fått lagt ud linkar te adle di nye bloggane så poppe opp øve alt. Siril, Hanne, Morten og Ola Johan, endelig e dåkk plassert her. Helge, så lenge du klare å opprettholda postingsfrekvensen å slutte å skriva så møje suppete om meg, e du og altså me.

Når eg sitte her å ser på listå av linkar te allslags bloggar ronnt forbi må eg bare sei at eg ser litt for meg koss de hadde våre om disse folkå treftes i de verkeliga live. Heilt sinnsykt, selvfølgelig. (Ser du de for deg, Cathrin?)

Ellers har eg bede i et ekstremt surt teknologisk eple (eg har måtta innse at eg ikkje klare å holda følge me adle bloggerane individuelt å har begynt å følga di via RSS), eg har såvidt begynt på den tredje ex.phil.-oppgaven, som ska leveras på onsdag (*GASP*), eg har lest nesten heila pensum i to av di fira fagå mine, men i et aent har eg ikkje begynt å lesa eksamenspensum ennå.
Ellers e eg 300 ord eller ca ein fjerdedels sia fra minimumskravet på ex.fac.-oppgaven min, 1600 ord/4 sier, å slutte av når eg når ein av di, whichever comes first. Kem sko tru at de e et problem å ver goe te å komma kjapt te poenget? Eg hadde sagt de eg følte trengte å bli sagt når eg passerte 750 ord, å har gått på tomgang siden. Di siste 300 ordå har våre ekstremt seige, å di neste 300 komme nok ikkje te å bli bedre.

Ellers begynne eg å få ein sniganes mistanke om at alt hybelsnakke om vinterdepresjonar ikkje va fullstendig ubegrunna. Eg kjenne at mismotet begynne å siga på, å at de blir tyngre å tyngre å få ting gjort. Dagen i går va ekstremt symptomatisk i så måte. E der någen som har någen goe råd, før eg går ud å kjøbe meg sånn dagslys-lampe à la Liv i Etaten?